«Ådlands dikt utvider forståelsen av menneskets ordbruk, dets sansning og uttrykksvilje, knyttet til ører, øyene og munn, i nyskapende poesi.»

«[Det er] et fininnstilt musikalsk gehør Ådland aktiverer. Måten han arbeider med lyd, klang og rytme på gjør poesien hans vakker på en nesten utenomspråklig måte. Man leser vel så mye med sansene og intuisjonen som med intellektet. [.] Det er tydelig at Ådland holder på med en type ordfetisjering der han tillater seg å objektivere og tingliggjøre, øyensynlig uten store stengsler.»

«Stikkorddrevne prosadikt til å slikke, og stikke seg, på. Kriblende klanger, men også saklighet, fortelling - kropp. Mening i hver dråpe.»