En kald januardag stiller Gro Stuve seg på bygdetorget i Levik og forteller en skare tilhørere at hun er gravid, og at det er ingen ringere enn engelen Gabriel som står bak befruktningen.

Da han først hørte om engelen Gabriel, var han 17 og sto midt i folkemengden en kald januardag på torget i Levik. Alle stirret på en lang, tynn jente i saueskinnsjakke og hjemmestrikket skjerf. Han stod der og visste at han kjente denne jenta. Hun bodde alene sammen med faren sin borte på Stuve, og selv om alle er redd for faren hennes, har denne jenta langt lyst hår og store vasne øyne som ikke kan skremme noen. Hun stilte seg midt på torget og idet hun begynte å snakke, stoppet folkemengden rundt henne som en defekt klokke. Selv barna som akte ned Bankbakken med kjelkene sine stoppet, kostet snøen av klærne og ble stående å lytte.

Selma Lønning Aarøs tredje roman handler om troens vilkår, og er en kjærlig harselas over bygdelivet.