«Selma Lønning Aarøs roman kan nå et stort publikum, som vil sitte rystet, beveget og opplyst tilbake. [...] Med 'Hennes løgnaktige ytre' har Aarø gjort et stort, fint arbeid. Hun belyser tre bemerkelsesverdige skjebner i ei bok som er fascinerende litteraturhistorie, kvinnehistorie, kulturhistorie, og også oslohistorie. Hun skriver et bevegende stykke litteratur om turbulente skriveliv.»

Maya Troberg Djuve, Dagbladet

«Selma Lønning Aarø har skrevet en av høstens mest interessante romaner, der det virkelige, levde livet står sentralt...resultatet er et forbløffende kunstnerportrett som griper langt utover hovedpersonen, ettersom Aarø gir perspektiver på den kvinnelige kunstneren som er vesentlige for vår forståelse av forfatterrollen og konstruksjonen av den...Med Aarøs roman kan noe av det som er diskreditert i litteraturhistorien, få ta plass i vår egen litterære offentlighet.»

«Som hun vet å behandle et stoff, Selma Lønning Aarø. Her stiger hun fram fra glemselen, Anna Munch, så vi sitter fjetret tilbake. Hennes løgnaktige ytre er full av vakre og vanskelige scener, tett gestaltet. […] I denne dokumentariske romanen gis en ny fremstilling av mennesket Anna Munch, nydelig skrevet og krevende komponert. […] Det er en roman tuftet på et vanskelig stoff, spredte kilder, skrevet av en kresen forfatter med blikk og kraft.»

Guri Hjeltnes, VG

«Lønning Aarø tråkker varsomt i denne fortellingen, likevel bærer den en undertekst som sier ingen røyk uten ild. Hamsun var nok heller ikke noen engel. […] Boken etterlater et inntrykk av en sammensatt person som lot valgene hun tok bli uoverstigelige hindre. Det er mye å like med denne boken. Den er godt fortalt og godt dokumentert.»

«Det er ingen heltar i Aarøs roman, ingen som vert totalt frifunne eller reinvaska. Men ingen vert dømt heller. Det er gjerne slik det er i verkelegheita, og det er gjerne det som er den mest interessante lupa å sjå historia gjennom. Og 'Hennes løgnaktige ytre' er ein verkeleg interessant roman.»

«Anna Munch selv kommer aldri til orde. Hun filtreres gjennom datteren Signe. Det er et grep som fungerer. Selma Lønning Aarø har åpenbart gjort grundig kildearbeid, og forvalter det historiske stoffet med stø hånd. Skriver hva som kanskje er sannsynlig, uten å påstå at fortellingen er «sannhet». «Hennes løgnaktige ytre» er blitt en leseverdig historisk roman, om tiltrekning, kunstnerliv, galskap og familie.»