Harald overhører en samtale der det kommer frem at bestemoren har noe som tilhører Yngvils slekt. Hva det er, får han ikke vite, så han bestemmer seg for å undersøke nærmere på loftet hjemme. Da får han seg en stor overraskelse.

På Brandsæther blir Ester og Dina stadig mer fortrolige, og den gamle tjenestekona røper at hun i alle år har båret på en hemmelighet.

– Jeg vet hvordan du har det, Dina. Vi har vært i samme båt, du og jeg, men jeg var ikke like sterk som du er. Jeg sloss ikke så innbitt for det jeg hadde kjært. Ester skalv av sinnsbevegelse, men fortsatte tappert: – Jeg har også vært mor.