Sørine tynges av sorg over hvor fort det går nedover med faren. Hennes største ønske er at han skal få holde barnebarnet i armene – og få se epletrærne i full blomstring – før han ånder ut.

– Hver nyttårsaften har jeg gått ut, skuet mot stjernemylderet og hatt forhåpninger for det nye året, mens nå … nå er alt bare vondt.

Crispin senket hånden og tok et skritt frem mens han snudde seg mot henne. De ble stående ansikt til ansikt, og han tok begge hendene hennes i sine. Med tommelen strøk han over gifteringen hennes. – Jeg forstår at tiden fremover blir vanskelig. Det blir den for alle på gården, men vi er sammen om dette.