Hvordan bør man være i naturen, i samtiden, i kjærlighet og ensomhet? Fire lengre dikt svinger utålmodig mellom lede og glede, mellom tilbaketrekning og deltakelse. Her står ekstatiske utbrudd og gammelmodig sentimentalitet side om side med Cola Zero og jenter som tisser bak søppelkasser som sparedusjer, det hele mens sesongene kantrer mot hverandre. Diktene vil fri seg fra selvfølgeligheten som sløver ned tilstedeværelsen og handlingsrommet i verden, og prøver ved å tenke og ytre seg på ulike måter.

morgenrøde plastikkjegler på biltakene
morgenrushet gjennom disen

gjerder, strømmaster

nattens sedimenter virvler

opp grålysningen!