«Etter 260 sider tett og intens tekst med umiskjennelig preg av Morten Langelands lekne tilnærming til språk og stoff, og med ulike handlingstråder vevd sammen omtrent som en komplisert fuge av Bach, er jeg ikke bare overbevist om at dette er en stor roman. Jeg er i tillegg beveget, berørt og glad for å ha fått del i dette kunstverket. Denne boka vil leve lenge i meg.»

Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

"Dette er rått, usentimentalt og sosialrealistisk. Men her er også vakre Oslo-bilder og nærhet i de mest overraskende øyeblikkene. (...) Langeland har en språklig lekenhet som fungerer, og juryen lar seg imponere av evnen til å finne det vakre i det stygge og det varme i det åpenbart kalde og umenneskelige."

"Å lese Morten Langeland er litt som å møte en genial alkis i godt lune, tilfeldig, på en pub: ofte utmattende, men enda oftere givende (…) selv om rusen ganske riktig henger som en tjukk tåke over mange av disse drøyt 260 sidene, trer det kjapt fram konturer av andre bærende elementer og temaer i fortellingen, med Oslos byutvikling, jakten på tilhørighet og skatingens – og litteraturens! – forløsende potensial blant stikkordene."

"En av Langelands beste bøker til nå."

"Morten Langeland skriver samtidskulturelle vrimlebøker man absolutt ikke må gå glipp av. (...) Med sine utgivelser de siste fire årene er Morten Langeland blitt en helt særegen og svært betydelig forfatter."