Diktene i Den store sammenhengen tar utgangspunkt i opplevelser og historiske hendelser - gjerne marginale - som kaster lys over eksistensen. Diktene beveger seg mellom de store hendelsene og de små og private. Lierne og tungkulturen. Atmosfæren skapes, ikke gjennom å grave seg ned og utforske indre sjelstilstander, men gjennom relasjoner. Dette er dikt som ferskvare, med filosofiske og religiøse overbygninger.