Poesiens hjerte har alltid vært protesten. Poesien ser på verden og sier nei. Poesien har alltid vært et korrektiv til alle former for maktmisbruk. Det er ikke alltid vi ser det, men det er sånn det er og har vært: poesien er en protest. "Det uregjerlige" er nettopp det: uregjerlige dikt. Dikt som taler våre politiske ledere midt imot og håper, mot alt håp, på at noe godt skal skje en dag. Noe ordentlig godt. De håper på en ny våg. Og et rom med plass til alle.