Litteraturvitenskap på nittitallet tar leseren tilbake til en brytningstid i Nils-Øivind Haagensens liv: studietiden i Bergen på nittitallet. Dette er dikt om frihetsfølelsen litteraturstudiet fylte den unge studenten med, om det å tro at han endelig kunne unnslippe barndommen, men se seg selv bli innhentet av den ... og om å få hjelp til å finne en måte å leve på ved hjelp av professorer og litteraturteori, forfattere og litteratur.

Det er dikt om forelskelse, forstummelse, forventning. Om fattigklassen, om omsorgssvikt, om hat og selvhat. Om å være ødelagt.

Diktene er medrivende, desperate, men også fylt av et lekende språklig overskudd, elegant og tilsynelatende enkelt utført, slik bare Haagensen kan.