"Diktene mine vil ikke forandre verden" beveger seg i det hypotetiske, det som er like før, på grensen til å inntreffe. Diktene er på en gang frakoblet og dypt personlige, som om jeget befinner seg på utsiden og samtidig betrakter verden innenfra. Cavallis diktning er både likefrem og elegant, ironisk og inderlig.