Om det å gå vidare etter sorg. Om det å kjenne seg verdlaus, utanfor, hjelpelaus, for så å ta eit opprør og stå opp for seg sjølv, for til slutt å våge å velje sitt eige sidespor. Naturen, musikken, nye tankar og andre menneske vert hjelparar på vegen mot sjølvkjensle og livsmot. Dikta er nære og personlege og ligg ein stad mellom poesi og prosa.