Våren kom tidlig det året Morgan Kane red ned fra Sonoras ville høyland. Men den magre, huløyde El Gringo var likevel frossen inn til margen. Solen og det sildrende smeltevannet betydde ingen ting for ham. Det eneste som betydde noe var den blodige snøen der Coyote hadde falt over ende og skreket ut sitt hat. Solen bleknet ved minnet om Mariela, som hadde bedd for Coyote og hans barns liv. «Sveket» skrek vinden i skarene. «Sveket» kom ekkoet fra fjellsidene. «Sveket» mumlet det dypt inne i Morgan Kane.