Enkepalasset er en frodig fortelling om annerledeshet og utenforskap, om folk som skjener i sikksakk over den tynne streken som skiller de gale fra de litt mer normale. Vi møter Vera den dagen alt går til helvete, og hun tilfeldigvis snubler inn i Enkepalasset, en bygård et sted i Norge. Her treffer hun Bokhandleren, som løper rundt i gangene med en rød støvsuger, fru Andersen, som ikke kan huske om hun har spist, Leopold, som er redd for å få ei kanonkule i hodet, og Elise, som sitter fast i sin mors dødsbo, og bare går ut for å være usynlig på kirkegården. I denne forsamlingen av skadeskutte sjeler oppstår det skjøre tråder av forbindelser. Gjennom tilfeldige møter, konflikter og komiske forviklinger flettes livene deres sammen, mer eller mindre ufrivillig. Vera kjemper for å reise seg igjen, men hvordan skal du få venner når du selv er en vanskelig person, og dette med folk "ikke er din greie"?