Funnet i fjorden skaker opp hele bygda, og Agnis får ikke fred før hun får se barnet med egne øyne. Da hun blir nektet dette ønsket, må hun gå andre veier. Nærkona Randine kan sitte på verdifulle opplysninger, men det er først da Agnis atter en gang våger å oppsøke madam Susanna Myreng at et annet bilde trer frem … «Sett deg, Agnis,» sa madammen tonløst. Agnis gjorde som hun sa, og ble sittende enda en stund før Susanna igjen åpnet munnen. «Jeg vet ikke hvorfor jeg forteller deg dette, men du har gitt meg håp. Ikke om at Elisabeth skal vokse opp hos meg, som min datter, dersom hun fortsatt lever. Men jeg er glad i barnet. Hun betyr noe for meg, enten du liker det eller ikke.» Hun trakk pusten skjelvende.