Erika sliter med å glemme Aleksander. Enda vanskeligere blir det når han en kveld passer henne opp i skogen. Igjen gir hun seg hen til et sødmefullt, berusende favntak, men utpå høsten viser det seg å ha fått katastrofale følger. Yngvil og Mads møtes under driftefesten, og det varer ikke lenge før de bryter ut i en harmdirrende krangel. – Anklag ikke meg, Yngvil, for en forbrytelse jeg aldri har begått. Det virket som anklagen gikk opp for Mads med full tyngde. – Du vet ingenting om å skilles fra foreldrene dine som uvenner, og … neste gang du ser dem igjen, er de døde. – Ikke Martin, sa Yngvil spakt. – Ikke prøv deg! Du forstår inderlig godt hva jeg mener. Far døde av brannskadene noen dager senere. Vi fikk aldri snakket ut.