To små jenter trosser sult og kulde, og overlever det umulige. Krystallpikene er et ekte vintermirakel.
Ask, 1924: Anny drømmer om å oppleve eventyr og den store kjærligheten, men aldri om hun kan svikte lillesøsteren. Martilde trenger henne. Ni år før gikk de to seg vill i en snøstorm og ble værfaste i skogen, lenge – altfor lenge. Selv om begge kom fra det med livet i behold, har hendelsen satt dype spor – især hos Martilde. Skogen er Hedvigs hjem. Her er hun trygg, sammen med tvillingbroren og morfaren i den vesle koia. Verden utenfor er farlig – der kan alt mulig skje. Ett minne glemmer hun aldri: Da hun var ti år, fant hun to forkomne jenter under et grantre. Hun hjalp dem som best hun kunne, men var det nok? Det var natt da Martilde slo opp øynene. Hun ble redd da hun ikke følte Anny ved sin side, men så oppdaget hun at søsteren sto på kne og kikket ut mellom grenene. «Hva er det?» spurte hun. «Jeg så noen. Et menneske, men hun forsvant.» «Hvorfor hjalp hun oss ikke?» Anny snudde seg, og nå så Martilde at hun smilte og holdt noe i hånden. «Hva har du der?» «Det er mat. Hun satte igjen mat til oss.»