Dette er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasetter, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer!

Nina er enslig mor med en datter på ti, og har nettopp kjøpt gamle Grepan pensjonat på Tjøme, som har spisesal med utgang til egen strand. Her skal sommernettene nytes og livets høydepunkter feires. Ninas fascinasjon for alt menneskelig gjør henne til en spesiell og kanskje litt uforutsigbar pensjonatvertinne, men hva så? ville hun selv sagt.

Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel - eller kan det ha sine ulemper?