Diktsamlinga kretser om livets grunnbegreper: sannheten, stillheten, glemselen, tomheten, friheten og vennligheten. Den omformulerer maktkritikken og søker kjernen i forskjellige former for kunstnerisk ytring. Den beskriver reiser, hverdagslige situasjoner og årstidene. Først og fremst kjennetegnes samlingen av musikalitet, med Eggens eget instrument, bratsjen, som fokuseringspunkt. Tonen er ofte mørk og var, til tider bevisst disharmonisk, som når han parafraserer en av århundrets store diktere, Paul Celan: «døden er en politimester fra skjermen».