Det er nærliggende å lese "Øydikt" som en fortsettelse av og utvidelse av Jo Eggens forrige diktbok "Stavkirkedikt". Men så blir de noe mer, bokstavelig talt: de får større radius, også geografisk og i tid, og de får større omfang, de buler av stoff, de blir mer urene, de lar seg besudle av historien. Øydiktene starter også med kirker, denne gang på Bornholm, men perspektivet er fra første dikt utvidet til å omfatte samtid ¿ reklamespråk, samtidskritikk, det metafysiske og det historiske blander seg.