En tolvårig jente fødes. I glinsende rustning springer hun ut av sin fars hode, kløyver det. Han står i blodet på gulvet og skriker. Hun løper naken ut i vinterkulden.

Faren blir innlagt på sykehus med diagnosen akutt schizofreni, mens jenta blir tatt hånd om av barnevernet. De gir henne navnet Anna og plasserer henne i en trygg, vanlig familie med mor og far og to fosterbrødre, der idealene i avholds- og idrettsbevegelsen holdes høyt.

Pinsemenigheten er nærmeste nabo. Anna lokkes dit. Snart overgir hun seg til ekstase og tungetale. Hun blir en stjerne, folk kommer for å høre og se. Men taler hun virkelig i tunger, eller er det et annet språk? Selv har hun ett brennende ønske: å treffe sin far igjen.

"Helioskatastrofen" er en moderne Athene-myte. Den er en klagesang om savnet av en far og om ikke å kunne bære sin fulle kraft. Om en følelse av å komme fra et sted altfor nær solen.