I «Velkommen til Amerika» møter vi en familie på randen av katastrofe. Jenta i familien har sluttet å prate. Moren, skuespilleren, og broren, som spikrer igjen soveromsdøren sin og tisser på flasker, har vent seg til tausheten hennes. Alle tre vil være i fred. Samtidig lengter de voldsomt etter hverandre. Den døde faren kan plutselig sitte i jentas seng når hun kommer hjem fra skolen. Bare jenta vet at hans død er hennes skyld. «Vi er en lys familie», gjentar moren. Men jentas mørke siver inn under dørkarmer og renner ut av baderomskranene. Spørsmålet om hvem som er sterkest, finnes der hele tiden. Og en kjærlighet så stor at den truer med å slå dem i stykker.