Amalie Skrams romansyklus Hellemyrsfolket, som ble utgitt i tidsrommet 1887 til 1898, er Skrams største dikteriske bedrift – og betraktes som et av hovedverkene i norsk litteratur som sådan. Verket er dessuten et av høydepunktene i den norske naturalismen. Handlingen følger et knippe skjebner i Hellemyr-slekten, og betoner problematikk omkring arv og miljø: Har mennesket frihet til å velge sitt liv. Eller er dets livsløp forutbestemt?

I tillegg til å tegne skarpe portretter av skikkelser som Oline, Sjur Gabriel, Sivert, Severin og Sofie, gir Amalie Skram også et presist bilde av de sosiale forhold som preger disse menneskene.

Amalie Skram ble født i Bergen i 1846 og døde i København i 1905. Foreldrene var fattige, og bare fire av hennes åtte søsken vokste opp. Skram giftet seg 18 år gammel med kaptein Bernt Ullrik Møller, et ekteskap som var svært traumatisk og dannet grunnlag for bøker som Fru Inès og Forrådt. Hun fikk nervøst sammenbrudd og tilbrakte flere perioder på sinnssykehus, både i Norge og siden i Danmark, der hun bodde etter at hun hadde giftet seg med forfatteren Erik Skram.