Abigails søster er kommet til Tønset, og Anna kan nesten ikke tro nyheten hun kommer med. Når hun setter seg til hest og rir mot Tretten, er det med en sterk følelse av at vanskelighetene ikke er over. Det skal vise seg at frykten ikke er ubegrunnet.

Hun hukte seg i knærne ved den sammenkrøkte skikkelsen. – Det er trist at du skulle behøve å oppleve dette.
– Du synes ikke at det er trist, kom det fra Oda.
– Jeg vil at du skal ha det fint, og jeg ønsker at du skal like deg på Øvre Garmo.
– Jeg vil hjem til Tretten. Jeg vil til Margrethe-gården.
Anna strøk henne over håret, men Oda dyttet hånden hennes vekk. – Du trenger ikke å være snill mot meg. Jeg kommer aldri til å bli glad i deg.