Allerede i 1996 satte Ulf Nygaard ord på det som var felles for et par unge norske generasjoner, da han kalte debutalbumet til Folk & Røvere for «Vi som ikke har opplevd krigen». Med Folk & Røvere ble den norske musikkhistorien tilført ny poesi på et høyt nivå. Før 1996 hadde vi Michael Krohn, Helge Gaarder, Kjartan Kristiansen, Lars Lillo Stenberg, Sverre Knudsen og hans «bergensere». Etter 1996 fikk vi Ulf Nygaard. Bypoet. Kafepoet. Sommerpoet. Moderne poesi som oppsto omtrent samtidig med at Oslo var i ferd med å få en utvidet kafekultur. Ulf Nygaards tekster om by og sommer, jenter og kjærlighet, var velsignet fri for den norske landsbygda og tonnevis tungsinn. Denne tekstsamlingen er Ulf Nygaards bokdebut, hvor kjente sangtekster, redigerte sangtekster, uferdige sangtekster, sangtekster som aldri ble ferdige og sangtekster som aldri ble sanger er samlet. Tittelen er hentet fra sangen «Hengekøye», og avslører et av Folk & Røveres grunntemaer - den klassiske «tilværelsens uutholdelige letthet» i verdens rikeste (og likeste) land, dette monotoni av uendelig praktisk og åndelig velvære.