Da Marie spør Olaf om han og Borghild er kjærester, forstår han at det har blitt lagt merke til at han tilbringer mye tid på Konsulen ... - Vil du at det skal vare, Borghild? spurte han rett ut. De hadde litt ulike skikker for det meste, hun var ei fin og nett bydame, og han var en litt treg bonde, men i dette entes de nok. Skulle de snakke om at det de hadde sammen, kunne bli til noe mer, så var det han som måtte si det første ordet. Han grep ene handa hennes, og hun trakk den ikke til seg. Livet på Flomslett er ikke uten prøvelser, men Hank nekter å la de som mener det hviler en forbannelse over gården, få rett. Og etter hvert innser han at han trives godt i Mathildes selskap. Svært godt.