Kjellaug stirret på svigermoren. Var det noe Ragnhild fryktet, så var det at hun mistet Hallgeirs hengivenhet. – Du eier ikke Hallgeir, han er en voksen mann. Han har egen familie å ta vare på nå. Slipp ham, Ragnhild, han er ingen unge lenger. Folk snakker om deg i bygda og ler av deg. Ragnhild summet seg og tok et skritt mot Kjellaug, ansiktet var rødt av raseri. – Du har fordreid hodet på Hallgeir, di førkje, presset hun frem mellom sammenbitte lepper. – Hovmod står for fall, for en dag vil han oppdage hvordan du er. Blikket hennes streifet Andris et øyeblikk, gråten hadde stilnet, nå lå han med hodet inn mot morens skulder og suttet på tommelen. – Du skal ikke være så hovmodig, Kjellaug. Det straffer seg, fortsatte Ragnhild, stemmen var iskald.