I fire måneder er pariserne blitt underholdt av en ukjent person som i nattens mulm og mørke tegner blå sirkler på byens fortau. Midt i sirkelen ligger det alltid en gjenstand, tilsynelatende tilfeldig funnet på gaten: en trombone, et stearinlys, et yoghurtbeger, foten til en due ... Journalistene kaster seg over fenomenet, noen psykiatere har også begynt å interessere seg for det. De fleste ser for seg en nattlig eksentriker. Men fullmektig Adamsberg ler ikke. Han synes det hele stinker av ondskap, og han vet med seg selv at disse litt skrudde handlingene snart vil gå over i noe langt mer tragisk.