Tausa Dorte er som sunket i jorden – det samme er den minste robåten. Det letes over hele bygda og ute på fjorden, uten resultat. Alle på Bakkeli er dypt berørt, og Agnis prøver å fritte ut Henrik. Samtidig er det en annen ung mann som stadig dukker opp der hun befinner seg … «På gjensyn, frøken Agnis! Jeg ser frem til å møte deg igjen. Og jeg ønsker virkelig å lære deg bedre å kjenne. Til å oppdage hva som finnes bak ditt skjønne ytre, for jeg tror det gjemmer seg noe enda vakrere på innsiden.» Øynene glitret mot henne. Ordene hans, og det varme smilet, fikk heten til å stige i kinnene. Det kilte i magen. Fort ønsket hun Lorents Meier god kveld, før hun regelrett hastet bort fra ham.