Paul Auster fyller 60 og markerer det med denne fabelen, der han skaper et intrikat puslespill, en slags lek, som involverer leser og forfatter like mye og er en utforskning av språk, ansvar og tidens gang. En gammel mann våkner, desorientert, i et fremmed rom. Han vet ikke hvem han er, hvor han er, hvorfor han er der, og hvor lenge han må bli der. I rommet rundt ham er det hengt opp lapper med ord, på et skrivebord er det et manuskript han skal lese. Det er mye han ikke vet, men han vet at han kjenner en voldsom skyldfølelse. Samtidig har han en sterk fornemmelse av at han er offer for en stor urettferdighet. Rommet er under overvåking av både kamera og mikrofon, og mannen, som blir kalt Mr Blank, får stadig besøk av mennesker han ikke kjenner, men som tilsynelatende kjenner ham. En av dem er en middelaldrende dame som sier hun heter Anna, og som snakker om piller og behandling, og om kjærlighet og håp. Men hvem er Mr. Blank, og hva er hans skjebne? Hvilken tilknytning har Anna til hans fortid, og vil han få tid nok til å finne ut av alle ledetrådene som dukker opp?