Ester Nilsson er poet og essayist og et fornuftig menneske i en fornuftig relasjon. En dag får hun en forespørsel om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra om med det øyeblikket blir tilværelsen hennes endret og formet av et i utgangspunktet uskyldig, men altoppslukende begjær.

Ester har lenge vært fascinert av Hugo Rask, og da hun holder foredraget, sitter kunstneren selv blant publikum. Han er fullstendig henført, og etter forelesningen møtes de to for første gang. En form for kjærlighetshistorie innledes mellom Ester og Hugo, banal i all sin enkelhet og ondskap, storslagen i sin altoppslukende hengivenhet.

Med djerv humor og enestående presisjon blottlegger Lena Andersson forelskelsens systematiske selvbedrag.