Det er tid for slåttefest, og Ingebjørg gleder seg til å tilbringe kvelden sammen med Gustav. Han er riktignok ingen god danser, men han er god til mye annet ... Ingebjørg og Ragnhild har fått brev fra Sunniva. Brevet inneholder oppsiktsvekkende nyheter fra lang tid tilbake - fra morens fortid. Men hvordan kan Sunniva kjenne til hennes historie?

«Dere tror da vel ikke på det tullet Sunniva skriver?» Faren glodde på Ingebjørg. «Vi vet ikke hva vi skal tro. Og før du sier mer, har vi noe vi må vise deg.» Ingebjørg stakk armen ned i kista, søkte seg fram til den slitte lærposen som lå skjult nede på kistebunnen og tok den opp. Forsiktig løsnet hun lærsnoren og la den lille strikkelua i hånda til faren, og oppå den la hun tre små hårlokker: en rødgyllen, en hvitblond og en som var svart som kull.

Lest av Kristine Rui Slettebakken.