Johan har tødd kraftig opp etter at Eva begynte å arbeide i verkstedet hans. Elise prøver å glede seg med ham, men inni seg kjemper hun mot sjalusien. Elvira og Ragnhild er i sorg, og de flytter inn i verksmesterboligen. Selv om det blir trangt, er Elise glad for at hun kan hjelpe dem i den tunge tiden. "Elise ble stående som fjetret. Aldri i sitt liv hadde hun sett eller hørt noe så vakkert. Ragnhild sang for sin forgudede far. Hun sang sin smerte ut i den klare høstnatten. Kanskje den såre bønnen hennes om et gjensyn ble hørt?"