Uværet er over, men Rebekka forstår at det vil ta tid før de vet hvor mange liv som har gått tapt. Hvor hennes kjære var da stormen kom over dem, vet hun ikke. Veien hjem med beskjed kan være lang.

Ella får sove på Elveløkken, og da de er samlet i stuen før de skal gå til ro, banker det på døren ...

I samme øyeblikk som Olette åpnet døren, satte hun i et gledeshyl. - Du lever!

Rebekka reiste seg mens hjertet tok til å galoppere i brystet. Olettes gledesutbrudd måtte jo bety ... Var det Tobias eller noen av ungene? Var det ... alle? Det måtte være alle!

Lest av Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen.