Etter suksessene med Å vanne blomster om kvelden, De tre og Glemt på en søndag, er Valérie Perrin tilbake med sin fjerde roman, hvor hun trekker oss inn i en intrikat vev av historier og vendinger.

Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata - hennes kjære tante Colette - er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon.

Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?

Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie.

Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle.