Jorie Grahams nyeste samling Til 2040 er som et åpent brev til framtiden, der hun ber oss om å lytte, se mot hver minste regdråpe som absorberes av jorda, mot sandkornene som virvles opp av den, mens hun også leder blikket til de lange linjene, bakover og framover i tid – eller i landskapet, langs elveløp, skybanker, strømkabler. 

Der hennes fire foregående bøker omhandler naturkrisene, har hun i denne boka tatt steget over til den andre siden av katastrofen, til det allerede inntrufne, der det menneskelige må tenkes og prøves ut på helt nye vilkår. Jeget tvinges til å reflektere over sin egen kroppslighet, dødelighet, i møte med en eskalerende teknologisk utvikling, og den virtuelle verdens inntreden i den reelle. Hvordan teknologiens rom og muligheter blir en del av, eller erstatter, den reelle verden, samtidig som den gir krigens og industrialiseringens brutalitet nye redskaper: man møter nærgående droner, lumsk KI, brennende master, falske vinder og en talende sol.

Skriften speiler den doble realiteten, noen ganger med digitalt kommandospråk og sosiale mediers kortformer, andre steder med intrikate tekstvever som prøver å favne mylderet av indre og ytre bevegelser i mennesket og i verden.