Ellinor løper gjennom skogen. Hun vet ikke hvor Christen er, og hun aner ikke hvem det er de jakter på. Eller er det noen som jager dem?

Hun løp ned til vannet og gikk langs bredden. Månen tittet frem bak skyene og badet fjorden i trolsk lys. Det var så stille. Fjorden lå helt blank. Hun fortsatte langsmed land, og plutselig fikk hun øye på en skikkelse. Hun stanset brått. Hjertet hamret i brystet.

Inger angrer på at hun sa noe om flyttingen i selskapet, men samtidig blir hun oppgitt over at familien ikke forstår at hun og Victor vil det beste for rederiet – og dermed også for dem.