I denne diktsamlinga syner Linn Therese Solheim korleis ein kan gå frå å vere ein hjelpar, til å sjølv føle seg hjelpeslaus. Og den får fram viktigheita av å hjelpe seg sjølv! Dikta er forma av Solheim sin tidlegare jobb i barnevernet, noko som gir eit unikt innblikk i ein mykje debattert instans. Dei sterke dikta er djupt personlege, og mange av dei er brutalt ærlege. Solheim vel å vere psykt ærleg, for å setje fokus på utbrentheit. Ho ynskjer at fleire skal bli bevisste på kva det å vere stressa og utslitt over tid kan føre til, og håpar at både arbeidsplassar og kvar einskild gjer grep for å førebyggje. Boka gir også håp om at det etter mørkret kan bli lyst att! Kanskje til og med endå lysare enn nokon gong før ...