Det var ille nok at min elskede James dumpet meg rett etter at jeg hadde født hans barn. Men å vrake meg for en hurpe som ikke engang er tynn, var virkelig å strø salt i fødselssårene!

Men stakk gjorde han, den slasken. Og der satt jeg igjen med et hylende spedbarn, brustent hjerte, vrengt livmor og en kropp som en VANNMELON.

Så jeg dro hjem til familien min for å sørge i fred. Og sørge, det gjorde jeg. En stund. Men så begynte hjernecellene å våkne. Hvorfor skulle jeg la den fordømte svikeren vinne? Hadde ikke jeg også rett til et lykkelig liv, kanskje? Så da James plutselig dukket opp igjen, fikk han sitt livs sjokk.