Hovudpersonen i denne boka bestemmer seg alt på første sida for at det no er jamt slutt, over og forbi. Han er meir enn reie til å kutta tvert, takka for seg og gå bort.. Det er det einaste sømelige, tenkjer han, det er det einaste vakre. No ser han fram til å vere slutt og over. Vere høgt elska og djupt sakna. Vere sol, støv og vatn. Og himmel. Vi følgjer han gjennom dette rare døgnet. Som altså må bli hans aller siste. Dyffel er trist og morosam, patetisk og poetisk. Alt på ein gong...