Mannen sto foran et blankpolert skjold. Rundt seg hadde han slengt en kongeblå kappe. – Ikke ennå, hvisket han til speilbildet. – Vi må fortsatt jobbe i det stille, bygge motstand. Adelsmennene vil lite like min søsters valg av make, de vil stille seg bak oss. Kongen må ikke vite hva vi har i tankene, ikke ennå. Men snart. Han skal krype for oss, be om tilgivelse for at han skjøv oss vekk. – Hva med Cynn, var det som speilbildet spurte. Mannen fnøs foraktelig. – Cynn er veik! Cynn eier ikke ambisjoner. – Han vil stå på sin fars side, hvisket speilet. – Så la ham dø med sin Konge, svarte mannen hardt.