"Fytti flate så grusomt!" vrælte Daniella og holdt seg for ansiktet, som for å skjerme seg fra virkeligheten. Hun hadde begynt å gråte hysterisk. "Hvordan i heiteste Letumia skal vi greie å hjelpe dem?!" skrek Anastacia og satte deretter blikket i David. "David!" "Kordan skal EG vite det?!" bjeffet David frustrert mens han veivet med armene så sverdet svinget til alle kanter. "Det e som eg sa! Vi e midt i et slags spill!" Han lot blikket flakke fra bygning til bygning. Dette sort-hvittlandskapet gjorde ham sprø. I tillegg var det stille som i graven rundt dem, og tomt for absolutt alt liv. Byen var som hentet fra et mareritt. Det var som om de høyeste bygningene sto klare til å falle over dem og begrave dem alle i et kaos av knust stein. Davids blikk fanget opp det som måtte være restene av en fontene med statue - sønderknust av et digert tre med sorte blader. Som om en flodbølge eller en tornado hadde vært innom og ribbet hele byen for liv. Dødsbyen. Dødsplassen. Byen ingen hadde kommet levende fra... Kristine Rande fikk ideen til serien om "Havprinsen" sommeren 2006 da hun var 15 år, og har siden den gang utviklet eventyret. Julen 2008, da hun var 17 år, debuterte hun med Havprinsen - Leting etter blått blod, og sommeren 2010 utgav hun oppfølgeren Havpinsen - Den sorte skjebne.