Dette er en nydelig liten fortelling av Elsa Beskow om Per som eide et lam. Lammet vokste, Per vokste. Per klippet ullen og gikk til farmor. Kjære farmor, kan du karde ullen for meg? Jo, det kan jeg, lille gullhjerte, hvis du kan luke gulrotsengene mine imens, sa farmor. Per går videre til mormor som skal spinne mens han passer kuene for henne. Hele tiden gir Per noe noe tilbake. Og slik fortsetter det til Per står der i flunkende ny dress en søndag morgen.