De sto i storm for frihet, for kunnskap og opplysning, stemmerett, kvinnefrigjøring og sosial rettferdighet. Tittelen på boka er valgt med omhu. Sagatun og Hamar var i flere tiår et radikalt norsk episenter mot pietismen og embetsmannsstaten, som ryddet vei for folkestyre, feminisme og velferdspolitikk.

Sagatun folkehøgskole, med start i 1864, var «en skole for livet», der bygde­ungdom skulle bli engasjerte samfunnsborgere, men også et kontroversielt alternativ til puggeskolen, et fyrtårn for liberale kristne verdier og senter for radikale ideer innen kultur og politikk. Grunnleggerne, Herman Anker og Olaus Arvesen, var inspirert av presten, filosofen og salmedikteren Nikolai Grundtvig. Han sto for en liberal, lysere og lettere teologi, mer folkelig og optimistisk enn hva kirken ville ha, og uttalte «menneske først, kristen så».

Boka tar leserne inn i en spennende periode i norsk historie, der «skolebyen Hamar» fikk en helt spesiell rolle – som arnested for åndskamp, pedagogiske stridigheter og politiske slag med kurs inn i det moderne Norge. Sentralt i fortellingen står også Sagatuns betydning for Hamar – som drivkraft for byens utvikling.