I denne boka belyser Britt Ulstrup Engelsen sentrale ideer i læreplaner for grunnskolen . fra Normalplanen av 1939 (N39) til L97. Alle læreplanene har gitt retningslinjer for undervisningen i norsk grunnskole etter 1945. Det er tre hovedtemaer i boka: Læreplanenes presentasjon av visjonen om enhetsskolen blir sett på som en overordnet læreplanidé. Elevaktiviserende arbeidsmåter av ulike slag og en fagdelt læreplantype er begge blitt forventet å bidra til enhetsskolevisjonen. Forfatteren anvender kritiske perspektiver i sin belysning av de tre hovedtemaene. Hun er for eksempel mer spørrende og kritisk til de valg som er gjort for å fremme enhetsskoleideen enn det som har vært vanlig i norsk skolehistorisk litteratur. I boka tydeligjør hun utviklingen av elevaktiviserende arbeidsmåter, og hun viser hvordan de ulike læreplanene har forholdt seg til denne ideen. I hele perioden er de elevaktiviserende arbeidsmåtene blitt balansert mot en fagdelt læreplantype. Dette er en læreplantype med stor overlevelsesevne. Forfatteren drøfter ulike syn på fagenes funksjon i opplæringen. Forholdet mellom læreplanenes generelle del og fagplaner vier hun stor oppmerksomhet, og hun belyser ulike spørsmål knyttet til fag og pedagogikk. Britt Ulstrup Engelsen tar også opp spørsmålet om læreplanens rolle i fremtidens skole, dels ved å drøfte hvilke utfordringer en slik læreplan vil møte, og dels ved å drøfte læreplanforskningens bidrag og relevans.