Henrik Thune ser i dette skarpe essayet på hva den digitale medierevolusjonen gjør med politikerne våre. Vi er pålogget nyhetsstrømmen nærmest døgnet rundt, og nyhetsmediene forventes å produsere nytt stoff kontinuerlig. Hva gjør det med styringen av landet? Jo, politikerne halser etter, fra sak til sak, øyeblikk til øyeblikk. Statsrådene ansetter hundrevis av kommunikasjonsrådgivere, men nesten ingen fageksperter. Og partier er ikke lenger politiske laboratorier som produserer samfunnsstyring og langsiktige strategier. Politikerne ruster seg i stedet med tenketanker og utvalg for å dominere dagens debatt og for å vinne valg. Kan frie digitale medier og et effektivt demokrati leve side om side? Eller lever vi i et samfunn som er i ferd med å miste styringen, og som tumler etter teknologien og nyhetsøyeblikkene innover i fremtiden? FRA BOKA: «'Nå skal jeg fortelle noe ingen politikere våger å si høyt selv om alle politikere vet at det er absolutt sant!' Statsministeren snakker engasjert. 'Det aller meste av jobben som politiker i dag, og da mener jeg alt annet enn noen ytterst sjeldne beslutninger av det aller største slaget, handler om å håndtere nyhetsmediene. Medienes tilstedeværelse! Medienes tyngde! Medienes konstante hyperaktivitet! [...] Det er bare å ta en fortrolig prat med ledere innenfor en hvilken som helst samfunnssektor: næringslivet, militæret, idrettslivet og til og med frivillige organisasjoner. Alle kommer til å fortelle den samme historien. Folk snakker ikke høyt om det fordi de er redde for kritikk fra mediene. Men det er likevel fullstendig sant.'»