I RETTENS IRONI rekonstrueres rettstenkningens utvikling i det norske system siden det tidlige 1800-tallet, med den vedvarende spenning mellom styringsjus og rettighetsjus som et sentralt omdreiningspunkt. Denne utvidede utgaven av dette etter hvert klassiske verk om norsk rettstenkning bringer nye kapitler om bl.a. den rettsliberale tradisjon, den forsømte sedeligheten og de juridiske strateger i de skiftende kunnskapsregimer.

To faglige nestorer om en tidligere utgave:

«Dette er en rik bok. […] Den har et så dristig spenn at leseren svinger mellom beundring og kritikk. For helt å vurdere den må man være filosof, jurist, sosiologi, statsvitenskapsmann, idéhistoriker – og historiker, også det.» – Jens Arup Seip

«Det er et lærd verk. […] Som jurister er vi vant til å arbeide innenfor det konstitusjonelle rammeverket som er etablert. […] De bakenforliggende retts- og samfunnsfilosofiske problemstillinger ligger betryggende fjernt fra våre daglige arbeidsoppgaver. Det er bra at historikere, filosofer og samfunnsforskere kaller oss til ettertanke også om de grunnleggende ting.» – Johs. Andenæs