"- Jeg følte alltid at jeg var meg selv på innsiden, men fra utsiden så det ikke lenger slik ut." Slik skriver Runar selv om livet etter at han som 25-åring ble slått ned på gaten og fikk en alvorlig hjerneskade. Runar var vernepliktig og hadde nettopp kommet inn på medisinstudiet i Ungarn da han ble utsatt for blind vold utenfor en bar i Oslo. Fra å være en lovende ung mann med lysende fremtidsutsikter, ble han et håpløst medisinsk kasus, en som ingen trodde skulle komme seg lengre enn sykehussengen. Men personen Runar var ikke borte, med all sin stahet og selvinnsikt, selv om evnene og hjernefunksjonen var skadet og aldri kunne bli de samme igjen. Dette er hans historie.