Amtmannens døtre (1854/55) er Camilla Colletts gjennombruddsroman, og ble først utgitt anonymt. Imidlertid gikk ryktene raskt om at det stod en dame bak denne banebrytende, første tendensroman i norsk litteratur. Tendensen retter seg mot de hemninger oppdragelsen og kulturen legger på unge, særlig kvinner, og hindrer deres egenutvikling. Ekteskapet som institusjon settes under skarp kritikk. Camilla Collett omtaler selv verket som ”mit livs lenge tilbakeholdte skrik". Camilla Collett (1813–1895) begynte tidlig å skrive, noe som foruten romanen Amtmannens døtre munnet ut i småstykker og essayistikk. Senere ble også hennes dagbøker og brev samlet og utgitt. Camilla Collett antok en viktig rolle som kvinnesaksforkjemper. Hennes privilegerte posisjon hadde sikret henne utdannelse og refleksjonsrom, noe som ga en solid plattform for å være pådriver for samfunnsendringer.