Selma havner i takknemlighetsgjeld til Hugo Vidtun, som har begynt å opptre ganske underlig. Joachim arbeider på sykehuset igjen, og Selma forbereder seg på at Victoria er i Horten. En kveld stormen herjer ute og hun har senvakt på sykehuset, bestemmer hun seg likevel for å snakke med ham. Men da hun går over gårdsplassen til lasarettet for å finne ham, får hun akutte smerter i magen.

– Joakim! Hjelp meg! Hun skrek av frykt og fortvilelse, men vinden slukte all lyd, og døren til lasarettet forble lukket. Vinduene var også mørke, så hun nå. Ingen lys var tent der inne. En fryktelig tanke slo ned i henne: Hva om Joakim ikke var der?